Edvard Grieg
I Himmelen, i Himmelen
hvor Gud, vor Herre bor,
hvor salig dit at komme hen
hvor er den glede stor.
For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
se Herren Sebaot.
Og legemet, og legemet
som lagdes bort i muld,
det vorder alt så skinnende,
ja, som det skjære guld.
Og vet av ingen vunde mer,
mens åsyn det til åsyn ser
Gud Herren Sebaot.
Og sjelen får sin prydelse:
Den Krone som er sagt,
retferdighetens brudekrans,
og så den hvide dragt.
O Gud! Hvad lyst at være dig nær,
at se i lyset som du er
dig, Herren Sebaot!
In heaven, in heaven
where God, our Lord is living,
how blissful to get there,
how great is the joy.
For ever, ever we shall there
see God in the Light, as he is,
see the Lord of hosts.
And the body, the body
which was laid down in black earth,
there becomes so shining,
yea, like the pure gold,
and knows no more of any wound,
as face to face it beholds
God the Lord of hosts.
And the soul gets its ornament:
the Crown that is promised,
the bridal crown of justice,
and then the white robe.
O God! What bliss to be near to thee,
to behold thee in the light, as thou art,
thou, Lord of hosts!